Hverdag.

Når en morragretten ungeslår seg vrang og rekker tunge,


og nekter å ta klær og støvler på.


Når melkeglasset veltes


og geitostmaten eltes


mellom fingre som er klønete og små...






Så husk at denne dag må du ta vare på.


Den forsvinner mellom fingra dine nå.


Engang vil du savne slitet


Da er det for sent å vite


- det er du som gjør din dag og tinning grå.






Når skrikinga og skrålet


blir litt mer enn du kan tåle,


og du kjefter på en glede og en lek.


Når du har glemt å leve


midt i hverdagen og strevet


og tolmodigheten din har satt sin strek...






Så husk at denne dag må du ta vare på


.Den forsvinner mellom fingra dine nå.


Engang vil du savne slitet


Da er det for sent å vite


- det er du som gjør din dag og tinning grå.






Du er kysten som de engang seiler fra.


Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?


Når framtidshavet ligger som et speil,


så blås din medvind inn i deres seil.






Når lørda'n blir til sønda',


du ber en stille bønn da


om at unga ikke våkner klokka fem.


Men vår herre kan'ke love


at du skal kunne sove


når to små kommer inn med mårraklem.






Så husk at denne dag må du ta vare på.


Den forsvinner mellom fingra dine nå.


Engang vil du savne slitet


Da er det for sent å vite


- det er du som gjør din dag og tinning grå.


(Louis Jackoby)